Alle trodde at det bare var en harmløs forkjølelse. Men etterhvert som dagene gikk, ble situasjonen bare verre.
Til slutt fikk foreldrene Ruth og Jonathan Scully den forferdelige beskjeden: Nolan, deres 3 år gamle sønn, hadde kreft – en uvanlig og aggressiv form.
Mammaen Ruth delte nylig den tragiske historien i sosiale medier. Den aggressive kreften tok brutalt over sønnens kropp. Hun ville beskrive den forferdelige lidelsen han måtte gjennomgå, men også hvordan han helhjertet kjempet så hardt han kunne i lang tid.
Lille Nolan døde etter en 15 måneder lang kamp mot sykdommen. Rhabdomyosarkom er en sjelden og aggressiv krefttype, som kan oppstå hvor som helst i kroppen der muskler, spesielt skjelettmuskler, holder på å utvikle seg.
Denne typen kreft er dessverre motstandsdyktig mot alle behandlingsformer.
Ruth ville fortelle verden om den grusomme sykdommen, som tok over sønnen mer og mer hver dag. Hun delte et bilde av Nolan, som lå på badgulvet og sov. Han var livredd for å forlate morens side, selv når hun bare skulle ta seg en dusj.
I september 2015 klagde Nolan på at han var tett i nesen, men foreldrene trodde bare det dreide seg om en helt vanlig forkjølelse. Men etter hvert ble det vanskeligere for han å puste, og ingen av medisinene fungerte.
2 måneder senere oppdaget legene at det var en svulst som forårsaket den tette nesen.
Etter flere forsøk med cellegift og strålebehandling, mistet Nolan håret og kroppen hans ble svakere og svakere. Kreften hadde begynt å spre seg utover hele kroppen.
Når kreften sprer seg på denne måten, faller sjansen for overlevelse fra 40 prosent til 20 prosent.
Nolans foreldre beskriver hvor sterk gutten deres var gjennom hele kampen mot sykdommen, men Ruth beskriver sin egen smerte som «uutholdelig».
Når Ruth tok med seg Nolan på sykehuset den siste gangen, hadde han ikke spist på flere dager fordi han bare kastet opp.
På Facebook beskriver moren den siste dagen på sykehuset:
«Jeg satt ved siden av ham, la hodet mitt mot hodet hans, også hadde vi følgende samtale:
Jeg: ‘Elskling, det gjør vondt å puste, gjør det ikke?
Nolan: ‘Hmmm… Jo.’
Jeg: ‘Du har det veldig vondt, har du ikke?’
Nolan: ‘Jo..’
Jeg: ‘Elskling, denne kreften er håpløs. Du trenger ikke å kjempe lenger.’
Nolan: ‘Trenger jeg ikke?! Men jeg gjør det for deg, mamma!’
Jeg: ‘Nei kjære, er det det du har gjort? Kjempet for meg?’
Nolan: ‘Ja!’
Jeg: ‘Nolan Ray, hva er mammas jobb?’
Nolan: ‘Å beskytte meg!’
Jeg: ‘Kjære… Det kan jeg ikke gjøre lenger. Det eneste stedet jeg kan beskytte deg er i himmelen.’
Nolan: ‘Så, da drar jeg bare til himmelen og leker der til du kommer. Du kommer vel dit?’
Jeg: ‘Selvfølgelig! Du blir ikke kvitt mamma så lett!’
Nolan: ‘Takk mamma!! Jeg drar dit og leker med Hunter og Brylee og Henry!'»
De neste dagene sov Nolan for det meste. Familien bestemte seg for å dra hjem fra sykehuset, slik at Nolan fikk tilbringe sin siste tid i sitt eget hjem.
I Facebook-innlegget fortsetter Ruth:
«Vi lå i sengen og så på TV rundt klokken ni om kvelden. Jeg spurte Nolan om jeg kunne ta meg en dusj, ettersom jeg måtte forlate ham og mamma måtte være ved siden av ham hele tiden.
Han svarte: ‘Hmmm ok, mamma. Pass på at onkel Chris kommer hit og sitter ved siden av meg, så snur jeg meg denne vegen slik at jeg kan se deg.’
Jeg sto ved baderomsdøren, snudde meg mot ham og sa: ‘Fortsett å se hitover, vennen. Jeg kommer tilbake om 2 sekunder.’
Etter dusjen løp jeg tilbake og hoppet opp i sengen med ham, og la min høyre hånd på den høyre siden av ansiktet hans. Da skjedde det et mirakel jeg aldri kommer til å glemme…
Den lille engelen min trakk pusten, åpnet øynene, og sa: ‘Jeg elsker deg, mamma.’
Klokken 23.54 den samme kvelden sovnet han inn, mens jeg sang «You are my sunshine» i øret hans.»
Ikke glem å fortell dine nærmeste hvor mye du elsker dem!