Sykepleieren tror ikke familien ser. Men når moren ser nærmere, klarer hun ikke å være stille lenger!

14816

Kreft er nok noe av det verste som finnes i verden. Spesielt når det rammer små barn.

Shelby og Jonathan trodde at deres 2 år gamle datter Sophie led av allergi. Hun hadde problemer med å puste og legene trodde det var astma. Men det skulle vise seg å være langt verre.

Sophie måtte ta en allergitest for å finne ut hva hun var allergisk mot. Men hun rakk aldri å ta testen. En natt sluttet hun plutselig å puste.

Det er alle foreldres verste mareritt. Shelby og Jonathan kastet seg på telefonen og ringte ambulansen, og minutter senere var de på vei til sykehuset.

Der kunne legene konstatere at det var noe betydelig verre med Sophie enn astma og allergi. Hun hadde fått T-celle lymfom. Kreft.

Sophie måtte tilbringe de neste månedene på sykehuset, hvor hun fikk cellegiftbehandling. Selv hun hun kjempet hardt, spredte kreften seg.

Cellegiften har påvirket Sophies evne til å gå, snakke, bruke hendene og spise. Akkurat nå forberedes den svake kroppen hennes på en stamcelleoperasjon.

Sophies mor, Shelby, er ved sin datters side hele tiden. Noen ganger har hun så mye å tenke på at hun glemmer å ta vare på seg selv. Alt som betyr noe er at Sophie blir bedre.

Foreldrene har satt opp en Facebook-side, hvor de deler Sophies kamp mot sykdommen. De vil at familie og venner skal følge siden og holde seg oppdatert på hvordan Sophie har det. Siden heter «Sophie The Brave» (Sophie den modige).

Men det er ikke bare venner og slektninger som følger siden. I dag har siden over 12.000 følgere.

Ett spesielt innlegg på siden har fått mye oppmerksomhet. Andre mødre med syke barn kjenner seg godt igjen i Shelbys ord. Det handler om sykepleiere og de andre ansatte på sykehuset – som tar vare på Sophie.

«Jeg ser dere. Jeg sitter i denne sofaen hele dagen, og jeg ser dere. Dere strever for at jeg og barnet mitt ikke skal se dere. Jeg ser hvordan ansiktene deres synker sammen når hun ser på dere og gråter. Dere prøver å fjerne frykten for å vinne henne over. Jeg ser hvordan dere nøler før dere stikker henne eller fjerner bandasjer. Dere sier «beklager» flere ganger i løpet av en dag enn «takk».

Jeg ser armbåndene dere har på armene og stetoskopene deres. Ett for hvert barn dere har tatt vare på og elsket. Jeg ser hvordan dere stryker hånden over det lille skallete hodet hennes, og legger tepper over kroppen hennes. Jeg ser hvordan dere holder den gråtende mammaen som nettopp fikk dårlige nyheter i armen. Jeg ser at dere prøver å jobbe på datamaskinene mens dere prøver å holde rundt barnet hvis mor ikke kunne komme på sykehuset.»

«Dere legger alt som skjer i livene deres på vent i 12 timer, for å ta vare på syke og noen ganger døende barn. Dere går inn i hvert rom med et smil, uansett hva som skjer der inne. Dere kommer inn til Sophie for å se til henne selv om hun ikke er pasient. Dere ringer legen, blodbanken og apoteket så mange ganger som det trengs for å gi barnet mitt det hun trenger. Dere ser på meg like ofte som dere ser på henne. Dere hører på meg prate i 10 minutter, til tross for at dere har mye å gjøre.

Jeg ser dere. Vi alle ser dere. Ingen gavekurv eller kort i verden kan uttrykke hvor verdsatt dere er. Dere er som Jesus for oss hver dag. Våre barn hadde ikke fått det de trenger hvis det ikke hadde vært for dere. Mødre som meg hadde blitt gal om det ikke hadde vært for dere. Dere redder barna våre og vi hadde ikke klart dette uten dere!»

Shelbys innlegg har blitt likt over 27.000 ganger, og jeg forstår virkelig hvorfor. Disse fantastiske sykepleierne og de andre sykehusansatte fortjener virkelig å hylles. For en fantastisk jobb de gjør!

Del denne artikkelen med vennene dine hvis du er enig!