Denne historien fant sted i den ukrainske byen Dnipro, på nyttårsaften 2013. Ruslan og Anastasia Odonec hadde en stor nyttårsfest med sine to barn, venner og foreldre, i sitt nye hus.
De hadde spart lenge for å få råd til et hus med plass til alle, og nå har de til og med et svømmebasseng hjemme. Men den koselige nyttårsfesten tok plutselig en helomvending.
Mens de voksne var på kjøkkenet og forberedte maten, lekte 5 år gamle Radomir og hans 3 år gamle søster Alesya med sin eldre kusine. Plutselig la foreldrene merke til at barna ble veldig stille. Vanligvis kunne Alesyas latter høres i hele huset, men nå var det ikke en lyd å høre.
Pappaen Ruslan lette i hele huset etter datteren. Når han endelig fant henne, ble han forskrekket. Alesya lå urørlig på bunnen av bassenget.
Ruslan dro umiddelbart datteren opp av vannet, men 3-åringen pustet ikke. Når Anastasia kom og så datteren, begynte hun å skrike høyt – før hun besvimte. Foreldrene hennes ringte ambulanse, mens Ruslan desperat satte i gang hjerte- og lungeredning. Men han hadde aldri lært seg førstehjelp, så han imiterte bare det han hadde sett på TV, i håp om at det ville redde datteren.
Etter 10 minutter kom ambulansen. Personalet dyttet faren til siden, og stilte seg over den livløse jenta. Men bare et minutt senere erklærte de henne død.
Ruslan falt ned på knærne og ba legene om å gjøre noe – men de var allerede i ferd med å ringe politiet for å varsle at jenta var død.
Men Ruslan ville ikke gi opp sin lille engel. Han satte seg ved jenta og prøvde hjerte- og lungeredning igjen. Ambulansearbeiderne prøvde å stoppe han, og ba han om å slutte å pine den døde kroppen. Men han nektet å slutte. Gang på gang blåste han luft inn i lungene hennes, og presset på brystet.
Plutselig kjente han et lite hjertebank i brystet hennes – 40 minutter etter at han dro henne opp av bassenget, begynte hjertet å banke igjen!
Ambulansepersonalet kunne knapt tro det. Jenta, som de erklærte død 30 minutter tidligere, pustet. Alesya ble umiddelbart fraktet til sykehuset, da hun fortsatt ikke var bevisst.
Spesialistene på sykehuset kjempet i flere dager, mens Ruslan og Anastasia ikke kunne gjøre annet enn å håpe. Og etter endeløs angst og bekymring, stabiliserte Alesyas tilstand seg. Da ble hun fraktet til en spesialklinikk i Moskva, hvor hun fikk den beste tilgjengelige behandlingen.
To uker senere våknet Alesya fra koma. Først hadde ikke legene særlig store håp om at hun ville bli helt frisk, og de så ut til å ha rett: hun kunne ikke snakke, se eller bevege seg. Men det var et mirakel at hun i det hele tatt var våken.
Men Alesya hadde flere overraskelser på lager. I løpet av de neste ukene begynte hun sakte men sikkert å snakke igjen. Hun fikk synet tilbake og hun begynte å gå igjen. Det tok noen måneder men til slutt var Alesya helt frisk.
Historien spredte seg raskt over hele landet, og Ruslan ble invitert til et TV-program for å bli intervjuet om den mirakuløse hendelsen. Hele landet hyller nå pappaen som nektet å gi opp. Til den dag i dag spør folk fortsatt om hvordan det går med han og familien, hvorpå han gladelig svarer at alt er vel, og at Alesya vokser og er lykkelig.
Foreldres kjærlighet til sine barn er virkelig noe for seg selv. Takket være denne pappaens sterke vilje, fikk Alesya en ny sjanse i livet. Hun er virkelig et lite mirakel som definitivt har store ting i vente.