4-åringen forvant sporløst og kom aldri tilbake. 25 år senere banker det på døren, og tårene begynner å fosse!

8414

Å bli adoptert bort som barn kan sette dype arr. Uansett hva årsaken er, kan en følelse av å ikke være ønsket være med en person resten av livet.

Du lurer kanskje på hvor du egentlig kommer fra, og hva som skjedde med foreldrene dine som fikk de til å gi fra seg ansvaret for deg.

Saroo er adoptert. Han bor i Australia sammen med sin nye familie, men historien hans skiller seg ut fra de fleste andres.

Saroo hadde en bror, Guddu, som var noen år eldre. Guddu tjente noen kroner på å rydde tog, og denne dagen tok han med seg lillebroren sin på jobb.



På stasjonen skulle Guddu fikse noe, så han ba Saroo om å vente på toget – han skulle straks komme tilbake. Saroo var sliten, og lukket øynene i et lite øyeblikk. Når han våknet, var toget tomt, og han visste ikke hvor han var. Storebror var ikke å se noe sted.

Han kunne ikke lese eller skrive, og visste ikke navnet til familien eller byen han kom fra. Han var helt alene på gatene i Calcutta.

En tenåring fikk øye på ham, og skjønte straks at han var bortkommen. Han hjalp gutten å finne frem til et barnehjem. Og siden Saroo ikke visst hvor han kom fra, og ingen familiemedlemmer kom for å hente ham, ble han satt på en adopsjonsliste.

Snart ble han adoptert, og han endte opp hos en familie i Australia. Han fikk et nytt liv, langt borte fra fattigdommen og farene. Men han savnet familien sin.

Saroos nye mamma satte opp et kart over India på rommet hans, slik at han aldri skulle glemme hvor han kom fra – og det gjorde han ikke. Han våknet ofte opp med minner fra hjembyen og familien, men han fant aldri noen som kunne hjelpe han å lete etter de.

Samtidig lette Saroos biologiske mor etter ham i hele India, uvitende om at han ikke engang var i landet.

Når Saroo ble eldre, oppdaget han verktøyet Google Earth, hvor han kunne zoome inn og studere steder hvor som helst i verden. Da begynte han å lete etter hjembyen sin.

Han visste at det var i nærheten av Calcutta, og begynte å zoome inn på nærliggende områder. I flere dager kunne han sitte foran PC-en og lete, mens mange mente at han var naiv og at han aldri ville finne hjemmet sitt. Det hadde tross alt gått 25 år siden han sist så familien sin.

Men han ga ikke opp. Dag ut og dag inn, satt han foran PC-skjermen og studerte kartet. Helt til han så noe kjent.

En bro som så ut akkurat som den broen som var ved jernbanestasjonen der han våknet for 25 år siden.

Sakte men sikkert, fant han flere ledetråder – som til slutt ledet ham til byen Ganesh Talai. Derfra tok det ikke lang tid før han satt på et fly til India – fast bestemt på å finne sin biologiske familie. Det var som å reise tilbake i tid, og flere og flere minner dukket opp i hodet hans.

Til slutt fant han frem til huset hvor han hadde levd sine først år. Pulsen økte, og nervene var i full spenning. Bodde de der enda? Ville du kjenne igjen ham?

Noen meter unna sto tre kvinner. En av de kom umiddelbart bort til ham, og tok ham i armene sine. Det var moren hans! Hun kjente igjen ham med en eneste gang.

Hun ringte to av Saroos søsken, og fortalte at broren deres hadde dukket opp fra ingensteds. Men midt i spenningen, fikk Saroo triste nyheter: En måned etter at han forsvant, ble broren Guddu påkjørt av toget og drept.

Det var som å lete etter en nål i en høystakk, men Saroo ga aldri opp – og til slutt fant han familien sin.

Etter gjenforeningen begynte han å sende penger hjem til sin biologiske mor, slik at hun ikke skulle trenge å jobbe så hardt.

Saroos historie hadde en lykkelig slutt, men ikke alle barn er like heldige.

I 2015 skrev Saroo en bok om barndommen sin, «A long way home». Boken har til og med blitt filmatisert.

I videoklippet nedenfor kan du få med deg hele historien.

Del gjerne den utrolige historien med vennene dine på Facebook!