Den lille gutten vet ingenting om marerittet som venter. Det som skjer med moren hans er forferdelig!

5729

Du har kanskje lest om den 45 år gamle mammaen Tricia Somers allerede? Historien var ikke over…

Da hun ble diagnostisert med uhelbredelig kreft i fjor, raste hele verden hennes sammen. Den eneste behandlingen hun kunne få var for å lindre smerter. Alt virket håpløst. Men da Tricia en dag møtte en sykepleier med samme navn, skjønte hun at noe var i ferd med å endre seg.

«Hun kom inn i rommet, og jeg følte meg umiddelbart trygg.» sier Tricia. «Det var veldig rart. Jeg hadde aldri følt noe slikt før, men jeg følte med en gang at hun kom til å ta vare på meg.»

For henne var sykepleiere Tricia Seaman en ekte engel – og hun er ikke alene om å føle det slik. Seaman har jobbet som sykepleier i 14 år, og pasientene hennes sier gang på gang at hun er «noe for seg selv».

Da legene åpnet Tricia for første gang, hadde hun ikke lenge igjen å leve – hun tenkte på sønnen sin, Wesley. Hva ville skje med ham? Han var bare 8 år gammel, og hun hadde ingen andre som kunne ta seg av ham. Men hun våget seg på en noe kreativ løsning: hun spurte favoritt sykepleieren sin, Tricia Seaman, om hun kunne ta sønnen hennes når hun dør.

Først var sykepleieren skeptisk, og visste ikke helt hvordan hun skulle reagere. Hun kjente tross alt ikke denne kvinnen særlig godt. I tillegg hadde hun fire barn fra før. Hvordan ville det være å adoptere en fremmed gutt? Hun det godt:

«I begynnelsen visste jeg ikke hva jeg skulle si. Jeg fortalte henne at jeg følte meg smigret, men at hun burde tenke grundig over det. Jeg prøvde å holde meg rolig, selv om jeg ropte «JA!» inni meg.»

Etter jobb, snakket Seaman med ektemannen sin om å adoptere Wesley. Han svarte uten å nøle:

«Vi må gjøre noe for å hjelpe denne kvinnen.»

Da Wesleys mor ble så svak at hun ikke lenger klarte å gå selv, satte hun og sykepleieren seg ned med Wesley.

«Jeg er mer enn bare en sykepleier nå. Vi er familie.» sa Seaman til Wesley.

Og selv om legene sa at hun bare hadde en måned igjen å leve, begynte Tricias tilstand å bli bedre – etterhvert klarte hun å gå selv igjen.

I fjor sommer var Tricias tilstand stabil nok til at de kunne ta seg en kort ferie. Dessverre var de gledelige nyhetene kortvarige, og Tricia døde i desember. Men hun fikk tilbringe sine siste måneder lykkelig sammen med familien sin.

«Han er en veldig smart gutt.» sier Seaman om Wesley i dag. «Han kommer definitivt til å få seg en god utdanning, og leve et lykkelig liv. Han vet at han ikke er alene. Han har en familie som elsker ham.»

Få med deg hele historien i videoen nedenfor.

At et barn skal miste moren sin i så ung alder er ufattelig trist, men at han ikke hadde noen andre til å ta vare på seg gjorde ting så mye verre. Heldigvis finnes det mennesker som Tricia Seaman og ektemannen, som virkelig strekker seg langt for å hjelpe de som virkelig trenger det.

Del gjerne artikkelen med vennene dine på Facebook!