Historien om hvordan Tommy Connolly ble både pappa og bestefar, er noe veldig spesielt.
Tommy levde et helt vanlig liv, som de fleste andre 23-åringer. Han studerte på universitet, og satset hardt på friidrett. Så kom han plutselig i kontakt med søskenbarnet sitt Kiarna, for første gang på 10 år – via Facebook.
Hun hadde nettopp fylt 17 år, var gravid, hjemløs, uten sko, uten telefon, og hadde bare en lite ryggsekk med noen klær.
Kiarna hadde levd et tøft liv, og vært gjennom traumatiske hendelser da hun var liten, noe som førte til at de fleste tingene gikk galt i livet hennes.
Pappaen til babyen hennes var i fengsel, og Kiarna hadde lenge bodd på gaten. Hun hadde også fått beskjed om at hun ikke fikk lov til å beholde barnet. Tommy tok derfor den eneste beslutningen han følte han kunne leve med: Han inviterte Kiarna inn i sitt hjem. Han ønsket å gi henne muligheten til å komme seg på beina igjen, og ville sikre at hun og barnet skulle får et best mulig liv.
Det var en lang prosess med mange møter, med mange papirer som skulle fylles ut. Men til slutt falt alle bitene på plass, og Tommy adopterte Kiarna. Han tok av seg alt det praktiske i forbindelse med å få et nytt familiemedlem i hus: Han tok med Kiarna til legen på kontroller og undersøkelser, kjøpte babyklær og møbler.
Tommy hadde jobbet ved siden av studiene, og hadde derfor noen kroner spart opp – men han nølte ikke et sekund med å bruke pengene på å hjelpe søskenbarne på beina igjen.
Kort tid etter at Kiarna flyttet inn hos Tommy, fødte hun en nydelig liten gutt. Tommy forteller at alt Kiarna ønsker er at sønnen får bedre forutsetninger i livet enn henne, og de er absolutt på rett vei.
Tommy gjorde alt dette mens han studerte og jobbet. Han valgte å sette sitt eget liv på vent, for å hjelpe en slektning i nød – og det sier ganske mye om hva slags menneske han er.
Det er virkelig fint å lese historier som dette.