I en verden der skilsmisseraten er over 40 prosent, får man noen ganger følelsen av at ekte kjærlighet ikke eksisterer lenger. Men den rørende historien om Isaac og Teresa Vatkin viser at det ikke stemmer.
Isaac ble født i 1926 i Uruguay. 2 år senere, i 1928, så Teresa lyset, i Mar del Plata i Argentina. Der møttes de ved en tilfeldighet på en fest i 1945. De fikk umiddelbart sansen for hverandre, og holdt kontakten etter fest. De ble forelsket, og bare 2 år senere giftet de seg.
Sammen bygde de seg et lykkelig liv i Villa Urquiza i den argentinske hovedstaten Buenos Aires. De fikk 3 barn, Leo, Daniel og Clara, og bestemte seg i 1968 for å emigrere til USA, nærmere bestemt Chicago.
Isaac åpnet en fast food restaurant, og leverte etter hvert kosherkjøtt til alle restaurantene i området. Teresa jobbet som manikyr.
«Vi har aldri bodd i et stort hus eller hatt mye luksus. De investerte alt på utdanningen vår.» sier en av barna deres.
Årene passerte, men kjærligheten bestod. Men da hun var 80 år gammel, ble Teresa diagnostisert med Alzheimers. Isaac fortsatte å ta seg av sin elskede kone. Han matet henne, vasket henne, og skaffet alt hun trengte. Han ga ikke opp. Til tross for sin egen høye alder, prøvde han alt. Han var til og med på internett på søken etter behandling, selv om han aldri hadde brukt en datamaskin før.
Til slutt ble det for mye for Isaac å ta vare på Teresa. Da flyttet hun inn på et gamlehjem, men mannen besøkte henne hver dag.
Men da Isaac ble 91 år gammel, ble han syk. Teresas situasjon ble også bare verre. I tillegg til alzheimers, hadde hun også lungebetennelse. Paret ble sendt til samme sykehus, og barna deres sørget for at de fikk dele rom, og at sengene fikk stå ved siden av hverandre. Når de lå fredfullt ved siden av hverandre, tok en av sønnene Teresas hånd, og plasserte den i Isaacs. De slapp ikke hverandre før det var slutt.
Plutselig åpnet Teresa øynene. Hun så seg rundt i rommet, så barna sine en siste gang, også sovnet hun inn. Da hun ble ført ut av rommet, måtte Isaac slippe hånden hennes. Han visste da at han hadde fulgt sin elskede kone til veiens ende, men også at han måtte følge etter. Kort tid etterpå sluttet også Isaac å puste. Han døde 40 minutter etter sin kone, og fulgte etter henne inn i himmelen.
Selv om barna deres må leve med sorgen av å miste foreldrene sine, kan de trøste seg med at de tilbrakte de siste 69 årene med hverandre, og at de forlot jorden sammen. For mange par er ikke «Inntil døde skiller oss ad» mer enn et tomt løfte, men for Isaac og Teresa har det en veldig bokstavelig betydning.