Foreldrene får se babyen sin på ultralydundersøkelsen. Men så sier sykepleieren noe forferdelig!

5865

Abbey Myles og Robert Ahern fra Oklahoma i USA møtte hverandre like etter videregående, ble forelsket – og giftet seg kort tid etter det.

Kort tid etter bryllupet, ble Abbey gravid for første gang. Etter et problemfritt svangerskap, ble det unge paret foreldre til en herlig liten jente. Men det tok ikke lang tid før Abbey ble gravid igjen, med deres andre datter.



Når paret fant ut at Abbey var gravid for tredje gang, ble de overlykkelige begge to.

Men under en rutinemessig ultralydundersøkelse i den 19. uken, kom det store sjokket. Mens de snakket og telte fingre, ble sykepleierens øyne plutselig gigantiske.

Abbey og Robert ventet nervøst på en forklaring. Sykepleieren tilkalte umiddelbart en lege, som studerte bildene nøye – og han bekreftet sykepleierens største frykt.

Legen vendte seg mot paret, og forklarte rolig at babyen led av anencephaly. Hos barn som lider av anencephaly, vil ikke kraniet lukke seg. I tillegg mangler av hjernehinnen, hodebunnen og hjernen. Forventet levealder etter fødsel er bare noen få timer.

Abbey og Robert ble helt knust. De ba umiddelbart om å få vite hvilket kjønn babyen var, så de kunne gi den et navn. Det viste seg å være deres tredje jente, og hun fikk navnet Annie.

I slike situasjoner kan foreldrene selvfølgelig velge selv om de ønsker å ta abort. Men ofte dør babyene i magen til moren, noe som kan føre til helseproblemer for henne.

Men etter å ha tenkt grundig over saken, besluttet det dypt religiøse paret å ikke abortere.

Abbey og Robert ville føde Annie.

En av grunnene til at de valgte å fortsette svangerskapet, var at Annies friske organer kunne doneres til andre babyer.

Svangerskapet krevde mye styrke og mot av Abbey, men Robert og deres to døttre var ved hennes side, og gjorde alt de kunne for å støtte henne.

Når termindatoen nærmet seg, var Abbey og Robert på utkikk etter et antrekk til Annie – sikker på at det ville bli det eneste antrekket hun ville ha behov for.

De forberedte også døtrene sine og fortalte de at den nye søsteren deres ville se litt annerledes ut, og at de ikke ville få mye tid med henne. Hardt som det var for dem, ville de alle ha Annie med seg så lenge som mulig.

Så kom den store dagen: Annie kom til verden ved keisersnitt.

Familien ønsket sitt nyeste medlem velkommen. Uavhengig av de triste omstendighetene, var stemningen utrolig bra.

«Ingen var trist. Vi var alle så glade» minnes Abbey.

De fikk tilbringe noen uforglemmelige øyeblikk sammen. Mens Robert holdt Annie i armene, sang Abbey og de to storesøstrene barnesanger.

Men Annie ble svakere for hvert minutt som gikk, og de visste at de snart måtte ta farvel med henne.

Og så kom den uunngåelige øyeblikket: Annie døde i morens armer. Hun strøk henne forsiktig over hodet en siste gang.

Kort tid etter at Annie døde, begynte Abbey å få panikk. De tilkalte umiddelbart en sykepleier, men så innså de at de hadde forberedt seg på dette i månedsvis.

Bare 14 timer etter fødselen, var Annie død.

Når alt var over, la Abbey og Robert ned sin lille datter, og sa farvel.

Etter hvert viste det seg dog at Annie ikke hadde fått i seg nok oksygen under svangerskapet, slik at organene hennes ikke hadde utviklet seg ordentlig. Det var derfor ikke aktuelt å donere bort organene likevel. De ble imidlertid brukt til forskning.

Like etter ble Abbey faktisk gravid igjen – for fjerde gang! Denne gangen gikk alt problemfritt, og paret fikk sin tredje (fjerde) datter, Iva.

For å mimre den lille tiden Annie fikk på denne jorden, har de laget en liten bildeserie. Se den i videoklippet nedenfor.

Del den rørende historien med dine venner på Facebook!