Den 17 år gamle moren skal snart dø. Det hun etterlater babyen sin? Tårene mine renner.

540

Det er spesielt i vanskelige tider at en mors styrke virkelig kommer frem i lyset. I 2012 identifiserer legene en sjelden type benkreft i tenåringen Rhianna Truman. I dag vet hun at hun snart kommer til å dø. Men før det skjer har hun noe viktig hun må gjøre:

«Hei, jeg heter Rhianna, jeg er 17 år og mammaen til Daeshaun. Jeg har kreft som allerede har spredt seg til lungene mine og det finnes ingen kur for meg», slik begynner Rhianna med historien sin.

«Jeg ble diagnostisert med benkreft, Adamantinoma for å være presis, i 2012. Beinet i det ene benet mitt ble tatt ut, og legene satte inn en metallstang isteden. Jeg ble fortalt at jeg var frisk, og kunne leve livet mitt videre. I 2015 sa de at kreften hadde beveget seg til lungene mine, og fordi denne typen kreft er så sjelden var sjansen for å overleve veldig liten. Jeg var livredd. Men når jeg fant ut at jeg var gravid… Det var min sjanse til å gjøre noe bra med livet mitt. Jeg ønsket å være en stolt mor, og kanskje vil sønnen min være stolt av meg en dag,» sier 17-åringen.

Selv om venner, familie og leger anbefaler henne å ta abort slik at hun ikke risikerer sitt eget liv, er båndet hennes til sin ufødte sønn allerede så sterkt at hun bestemmer seg for å gjøre sitt endelige valg. Rhianna avviser den livsforlengende behandlingen hun mottar, til fordel for å sikre livet til lille Daeshaun.

«Hvis du blir fortalt hvor mye tid du har igjen, kan du aldri vise det sikkert. Det er et tankespill. En dag føler du deg bra men plutselig fryser du helt til fordi du husker: ‘Herregud, jeg kan dø i dag’. Det er netter jeg ikke tør å sove fordi jeg er redd for å ikke våkne opp igjen,» forklarer Rhianna. Denne frykten sitter så sterkt i henne at hun ikke er sikker på at hun VIL våkne opp igjen. Men: «Siden jeg ble gravid skjønte jeg at det var en grunn for hvorfor jeg fremdeles er her. Grunnen var dette barnet,» sier Rhianna.

Yin & Yang

«Sent i fjor fikk jeg sønnen min. Han er hele verdenen min. Jeg har ofte blitt spurt om å åpne en donasjonside. Jeg jorde det ikke før fordi jeg ikke liker å spør folk om ting. Men nå forteller de meg at å finne en kur for meg er som å finne en nål i en høystakk, og det er derfor jeg trenger hjelpen deres nå. Det er ikke for min egen del. Jeg vil etterlate babyen min minner. Så jeg startet en side for å samle på minner med sønnen min så lenge jeg fremdeles kan. Alt jeg får vil jeg bruke på tid sammen med min sønn og ting vi kan oppleve sammen,» forklarer 17-åringen tappert.

«Jeg tror, når alt kommer til alt, at jeg ser ut som enhver annen tenåring. Kreft har ingenting med hvem du er. Du er fremdeles den samme personen, du bare tar hver dag som den kommer. Sønnen min betyr alt for meg. Å være en mor er utrolig. Han er mer en min verden, han er alt jeg lever for.»

Del gjerne denne historien med dine kjære på Facebook.



Vondt i magen?