Hun får vite at babyen hennes ikke har hjerne, men hun vil føde likevel. Årsaken rører meg til tårer!

322

Beslutningen om å abortere et barn er utrolig vanskelig å gjøre for noen foreldre. Ikke bare må du tenke på konsekvensene for deg og din partner, men du må også prioritere konsekvensene det vil ha på ditt ufødte barn. Ofte møter foreldre et hjerteskjærende problem: sannsynligheten for funksjonshemming. Takket være moderne teknologi, kan prenatal ultralyd forutsi og diagnostisere funksjonshemminger før barnet er født.

Keri Young og ektemannen Royce fant ut at barnet deres hadde anencefali, en fødselsdefekt som nesten alltid er dødelig. Anencefali påvirker utviklingen av barnet skalle og hjerne, noe som betyr at barnet deres ikke ville overleve etter fødselen. Paret ble da møtt av en vanskelig beslutning: Skulle de abortere barnet?



Før svangerskapet var Keri mot abort, noe som gjorde beslutningen enda vanskeligere. Etter nyheten om at datteren deres ikke ville overleve, vurderte de å sette i gang fødselen tidlig. Men istedet valgte de en annen løsning…

Keri og Royce hadde ikke forventet å høre at deres ufødte datter hadde en fødselsdefekt når de først fant ut at de skulle få barn. På Keris 20-ukers undersøkelse, fant legene ut at babyen hadde anencefali, en tilstand som rammer 3 av 10000 svangerskap.

Keri publiserte de ødeleggende nyhetene på Facebook, med et bilde fra ultralydundersøkelsen, og følgende bildetekst:

«Hun har perfekte føtter og perfekte hender. Hun har perfekte nyrer, perfekte lunger og en perfekt lever. Dessverre har hun ikke en perfekt hjerne. Vi fant nylig ut at hun har anencefali og hun kommer til å dø.»

Med den vanskelige avgjørelsen foran seg, besluttet Keri og Royce å fortsette svangerskapet. Men istedet for å sette i gang en tidlig fødsel, skulle de beholde barnet – for å donere organene til medisinsk forskning.

 

 

Keri har dokumentert prosessen på Facebook, inkludert øyeblikket hun fant ut om muligheten for organdonasjon:

«Vi hadde en avtale med LifeShare of Oklahoma og vår nye lege, for å diskutere muligheten for å donere organene. Vi fant ut at hele hjertet ikke ville være kvalifisert for transplantasjon, og det var skuffende. Men så fant vi ut at vi kunne donere hjerteklaffene, nyrene, leveren og kanskje bukspyttkjertelen. Vi kan også donere lungene. Vi ville få muligheten til å møte mottakeren av organene hvis de ønsket å møte oss. Jeg gikk ut av det møtet ganske sint og irritert. Hvorfor var de så håpefull? Jeg ville egentlig at de skulle fortelle meg at det var en dårlig ide.»

Royce tok også til Facebook for å dele sin tanker om den vanskelige avgjørelsen:

«I bokstavelig talt det verste øyeblikket i hennes liv, etter å ha funnet ut at babyen hennes kom til å dø, tok det mindre enn et minutt før hun tenkte på hvordan hun kunne hjelpe andre. Vi nærmer oss målstreken, og selv om det kommer til å bli fantastisk å møte datteren vår, kommer det til en pris. Vi drar til sykehuset for å føde, og drar hjem uten en baby.»

Svært få foreldre ville tenkt på å donere organene til sitt ufødte barn til medisinsk forskning. Derfor har vi stor respekt for Keri og Royces avgjørelse.

Del gjerne denne artikkelen med venner og familie på Facebook!