Etter at tusenvis har tisset på såpen, gnir hun den i hendene. Overraskelsen kommer dagen ETTERPÅ!

906

Ikke alt er som det ser ut. En mor har erfart dette på den harde måten, når hun en dag fikk en helt spesiell gave fra sine barn. På nettstedet «For Every Mom», deler Ashford Evans historien hun en dag forhåpentligvis vil kunne le av:

«Det startet når jeg kom hjem, og ble møtt av en himmelsk stillhet. Dette er så sjelden at det er som en ferie hver gang. Det var en av de dagene jeg og mannen min hevdet oss som organiserings-genier… 
Jeg kom hjem fra en forretningsreise, sent på ettermiddagen. Mannen min hadde allerede dratt på fisketur med vennene sine. Vi hadde seks timer der ingen av oss var hjemme. Men etter mye forhandling, tigging, og overtalelse, fikk vi innkvartert barna hos ulike venner og slektninger. Flyet mitt var to timer forsinket, og reisen var veldig slitsom. Stillheten hjemme var fantastisk.»

1

 

[adsense2]

 

 

«Jeg tok meg god tid til å pakke ut, og nøt det faktumet at ingen kom hengende over meg krav og ønsker med en gang jeg kom hjem. Etter at jeg hadde lagt kofferten på sengen, kjente jeg at blæren min var full, så jeg gikk på badet for å lette på trykket. Der ble jeg møtt av en ny overraskelse: Hele badet duftet friskt av sitron. Noen hadde tydeligvis vasket badet skinnende rent – for en kjærlig gest! Mannen min hadde nok husket hvor mye jeg hater å komme hjem til et skittent hus.»

2

«Også fikk jeg øye på kilden til den friske duften: På vasken sto det en bolle, med noe som så ut som et veldig gammelt såpestykke. Jeg kunne ikke huske på å ha kjøpt parfymert såpe, men såpestykket så ut til å være et par år gammelt. Barna mine har en tendens til å grave frem gamle ting og gi de til meg. Men selv om såpen så gammel og slitt ut, luktet den som en fersk sitronhage. Den luktet så godt at jeg gikk tilbake til badet flere ganger, bare for å kjenne på duften.»

3

«Etter en lang dusj, laget jeg meg noe å spise – samtidig som jeg gikk gjentatte ganger inn på badet for å lukte. Og selvfølgelig vasket jeg ikke hendene etter å ha tatt på såpen. Det var jo tross alt et tørt såpestykke.
Kort tid etter at jeg hadde spist, gikk jeg til sengs. Neste morgen skulle jeg hente barna, og jeg visste at den magiske stillheten var over. 

Etter at jeg hadde fått med meg barna hjem, begynte jeg å forberede lunsj. Da kom datteren min inn på kjøkkenet, med såpen trykket inntil nesen. Hun tok dype åndedrag og strålte av glede:

‘Jeg elsker lukten av denne såpen!’

‘Jeg også!’ svarte jeg. Hvor fikk du tak i den?’

‘Å, lillebror fant den i garderoben etter Tae-Kwon-Do treningen.’

Plutselig gikk det opp for meg. Jeg ble skjelven i bena og kvalm i magen. Det var absolutt ingen luksussåpe med parfyme – det var en urinalblokk! Tusenvis av gutter og menn hadde tisset på den, og jeg hadde gnidd den på meg gjentatte ganger! 

‘Få den bort med en gang!’ ropte seg, og kastet den så hardt jeg greide i søppelbøtta.»

4

«Datteren, som nettopp hadde mistet sin favorittduft, brøt ut i tårer. Det første jeg tenkte var: ‘Vask hendene umiddelbart! Vask alt!’

Så gikk det tusen tanker gjennom hodet mitt: Hvor mange ganger hadde jeg tatt på ‘såpen’? Gnidd den på nesen, munnen og kinnene mine? Hva hadde jeg spist? Og hva hadde jeg tatt på rundt omkring i huset etterpå? Jeg ble overveldet av en enorm kvalme. Jeg visste at jeg hadde to alternativer…

Enten kunne jeg brenne ned hele huset, og starte helt på nytt… Eller så kunne jeg drikke en flaske vin og late som om ingenting hadde skjedd…

…Gjett hva jeg valgte å gjøre…»

5

Barn er fantastiske, men noen ganger kan de også være motbydelige, små skapninger. Denne historien er et veldig godt eksempel på akkurat det. 

Del denne artikkelen med vennene dine på Facebook!