Midt i en vanlig gågate sitter en ung mann å tigger foran en stengt butikk en lørdags morgen. Han er tidlig i 20-årene med smale skuldre og brede sko. Klærne har sett bedre dager, og han sitter fremoverlent med ansiktet mot bakken.
Foran seg har han en liten kopp, og et skilt som det står «Jeg er blind, vær så snill å hjelp meg» på. I koppen ligger det bare noen få mynter.
Så kommer en velkledd mann gående. Han stopper foran tiggeren og legger noen slanter i koppen.
Akkurat i det mannen er i ferd med å gå videre, stopper han opp. Han snur seg mot tiggeren og løfter opp skiltet hans. Han ser på det i et lite øyeblikk før han snur det og skriver på noen nye ord på den andre siden. Så setter han ned skiltet ved siden av gutten, ønsker han en fin dag, og går videre.
[adsense2]
Kort tid etterpå skjer det noe: Koppen fylles mye raskere enn vanlig. Den blinde gutten kan knapt tro det. Han spekulerer på hva den fremmede mannen skrev på skiltet hans. Det fikk han høre når den samme mannen passerte igjen, på veg tilbake.
«Sannheten…» sa han «Jeg skrev akkurat det samme som deg, bare på en litt annen måte.»
«I dag er en fantastisk dag, men jeg kan ikke se den.» skrev han.
Er det ikke utrolig hvor lite som skal til for å endre måten folk tenker på? En liten justering på mannen rop om hjelp var alt som skulle til. En omformulering, rett og slett.
Del denne med vennene dine hvis du også beundrer den fremmede mannen som på enkelt vis gjorde dagen til denne gutten mye bedre!