Det rike paret snakker nedsettende om en mor og hennes fem barn. Helt til en snur seg og skjeller dem ut!

203

Lindsay Rae står i kø i butikken etter en lang og slitsom dag.

Det er trangt, folk er irriterte, barn skriker i mengden. Et helt dagligdags syn, med andre ord.

Kvinnen som står foran Lindsay har hendene fulle. Hun prøver forgjeves å ha kontroll på de fem barna sine. De små vimser rundt og er urolige, og kvinnen virker sliten og utbrent.

super



Plutselig hører Lindsay at folk som står bak henne i køen begynner å snakke om familien foran henne. Hun ser seg rundt. Det er et velkledd, åpenlyst velstående par som snakker nedsettende om moren til de fem barna.

«Hva tror du, hvor mange fedre har hun fått disse barna med?»
«Hun klarer ikke engang å kle dem varmt nok.»
«Bare vent, hun tar nok frem matkupongene.»

Lindsay blir irritert, men har nok med å ta seg av sin egen 3 år gamle sønn, som heller ikke vil stå stille i køen. Da hørte hun paret begynte å snakke om de forskjellige hudfargene til barna i familien foran.

Hun ser nærmere etter og legger merke til at to av barna er blonde som moren, og de har på seg varme vinterklær. De tre andre barna har svart hår og mørkere hud. De ser triste ut, de har på seg tynne klær, og de har bare sandaler på føttene. Lindsay ser at moren bare kjøper varme barneklær.

Moren har matkuponger som hun vil bruke til å betale med, men hun vet ikke helt hvordan de skal brukes når hun kommer til kassen.

Lindsay hører paret bak henne begynner å kommentere igjen.

«Det er det skattepengene våres går til.»

Lindsay har sett og hørt nok. Hun gir paret et stygt blikk, og går bort til moren foran henne for å spørre om hun trenger hjelp. Moren ser ut som et spørsmålstegn, og Lindsay spør:

«Fosterbarn eller adopterte? Jeg har ni barn, to er mine egne. Jeg forstår deg, vær så snill la meg hjelpe. »

Kvinnen smiler og er litt flau.

«Jeg er ny som fostermor. Jeg bruker disse kupongene for første gang, barna kom til meg for tre dager siden og skal bli en stund. Vi har fått mat, men barna trenger klær, og jeg har ikke fått lønn ennå. »

Lindsay ser på barna og forteller moren hvor vakre de er alle sammen, og hvor bra det er at de har hverandre. Hun viser henne hvordan systemet virker med matkupongene.

Når kvinnen med barna har gått ut av butikken, snur Lindsay seg rasende mot det onde paret.

«Disse barna? De kan ikke lenger bo sammen med foreldrene sine. Det de har på seg er sannsynligvis det eneste de eier. Denne kvinnen? Hun har åpnet hjemmet sitt for barn som ikke har et et trygt hjem. Matkupongene hjelper noen som allerede har to barn, for å gi mat til tre til. Det finnes ikke nok mennesker som denne kvinnen i verden. Og selv om alle barna hadde vært hennes, og hvis alle barna hadde forskjellige fedre, så fortjener ingen barn å sulte eller fryse. Oppførelsen deres er helt forferdelig! »

 

Paret gikk ut av køen og stilte seg i en annen.

Hun som satt i kasse smilte til Lindsay og sa. «Jeg er alenemor, og det du sa nå var fantastisk!» Ha en fin kveld!

Da Lindsay kom hjem skrev hun ned hele hendelsen på Facebook. På veldig kort tid ble det delt over 260 000 ganger.

 

DEL gjerne denne historien med vennene dine: