17-åringen slår av mobilen og hopper foran toget. 6 måneder senere avslører moren sannheten!

429

Barn som utsettes for mobbing, blir oftere utsatt for selvmordstanker enn andre barn, som i mange tilfeller fører til selvmordsforsøk, og i verste fall selvmord.

Felix Alexander fra Worcester i England var bare 17 år da han tok selvmord ved å hoppe foran et tog.

Den usikre tenåringen så ikke noen annen utvei etter over syv år med mobbing fra klassekameratene sine.



Nå har moren hans skrevet et brev, som jeg synes alle burde ta seg tid til å lese.

tog1

For syv år siden fortalte Felix til klassekameratene sine at foreldrene hans ikke lot ham spille TV-spillet «Call of Duty: Modern Warfare 2».

Det kan virke som en helt harmløs ting å si, men konsekvensene ble dødelige. Felix’ klassekamerater begynte først å erte ham, så ignorere ham, for å så ta opp mobbingen for fullt igjen.

Trakasseringen tok som oftest sted på Internett. Etter år med hån og mobbing, følte Felix seg så psykisk utmattet at han ikke ville leve lengre. Han kunne rett og slett ikke overse den konstante ydmykelsen og de grusomme angrepene, og så bare en utvei – å avslutte livet sitt.

 

tog2

Felix’ mor, Lucy, skrev et åpent brev 6 måneder etter sønnens selvmord.

Hun ville at alle skulle vite akkurat hva som gjorde at sønnen hennes døde, og hvilke konsekvenser mobbing kan få.

 

tog3

Moren skrev følgende:

«Den 27. april 2016 tok vår vakre 17 år gamle sønn livet sitt. Han bestemte seg for å gjøre dette siden han ikke klarte å finne noen annen måte å bli lykkelig på. Selvtilliten og selvfølelsen hans hadde blitt slitt over lang tid, og han ble mobbet gjennom hele videregående.

Det begynte som en utfrysning og ignorering fra klassekameratene, men med tiden sosiale medier ble mer og mer populært, ble mobbingen grusommere og tøffere. Mennesker som ikke hadde møtt Felix en gang, hånet ham på sosiale medier. Han opplevde det vanskelig å få nye venner, siden ingen ville bli venn med skolens mest «hatte gutt».

Felix’ skolearbeid ble vanskelig å gjennomføre, og for ham var det en kamp hver dag å komme seg på skolen. Han byttet skole en gang, noe han aldri hadde vurdert før, siden han var livredd for det ukjente, og nervøs for å møte nye mennesker. Han følte seg så verdiløs, og en annen skole ville ikke gjøre noe forskjell, tenkte han.

Men Felix fikk nye venner på den andre skolen. Elever og lærere beskrev ham som en smart, snill og omtenksom gutt. Han var dog veldig skadet av mobbingen, isoleringen og trakasseringen han hadde opplevd tidligere, at han ikke så menneskene som faktisk brydde seg om ham.

Jeg skriver ikke dette brevet for å få sympati, jeg skriver det fordi det finnes så mange andre som Felix der ute, som hver dag må våkne opp til den fæle verdenen vi lever i.

Derfor oppfordrer jeg alle barn til å ALLTID være snille, å aldri stå å se på, og alltid si fra om man ser noen som blir mobbet. Å være en person som er klar for å stå opp mot det som er urett. For du kommer aldri til å angre på at du var en god venn.

 

 

tog4

Jeg har fått høre at «alle ikke mener det de skriver på sosiale medier». Mobbing og ekle kommentarer blir ofte sett på som «spøk», siden mange ikke ser effekten av sine egne ord.

Jeg så nylig et sitat på Facebook, og det fikk meg til å lure på om jeg skulle sende det videre på sosiale medier. Var sitatet sant? Er det som står der vanlig? Trenger jeg å gjøre det?

Barna våre må også forstå at handlingene våre får konsekvenser, og at mennesker kan ta skade av ting de leser på Internett. Noen ganger har det til og med en dødelig endelse.

Alle barn deltar ikke i mobbingen på Internett, men mange kan være en del av trakasseringen, når ingen sier ifra. Om ingen sier ifra om mobbing eller avstår mot ekkelheter, får mobberne enda mer luft under vingene.

Jeg anbefaler også ALLE lærere å holde utkikk etter tegn på barn som har det tøft. Dårlige karakterer eller uvanlig oppførsel kan være et rop om hjelp. Hør på urolige foreldre og se på hvordan barna fungerer sosialt.

Er det noen som alltid sitter alene ved bordet i lunsjen? Er det noen som alltid er stille, eller kanskje ekstremt høylytt og bråkete? Jeg forventer ikke at lærerne skal være psykologer, men de har et unikt innblikk i barnas hverdag, og et ansvar for å reagere når noen roper etter hjelp.

Utdanningen er også en viktig del av forbedringen. Barn må lære seg å møte hverandre med respekt og vennlighet, allerede fra tidlig alder. Nå for tiden har barna smarttelefoner i ung alder, da er det viktig at vi lar dem håndtere mobilene og lesebrettene på en ansvarsfull måte.

 

 

tog5

Til slutt snakker jeg til ALLE foreldre. Vær nysgjerrige på hva barnet ditt gjør på nettet. Følg med på hvilke sosiale medier de bruker, og pass på at de bruker det på riktig måte.

Ingen vil tro at deres egne barn er mobbere, men dere skulle bare visst hvilke «fine» elever som slengte kommentarer til sønnen min, Felix, og som er ansvarlige for at han ikke finnes lengre.

Selv om barnet ditt sa noe frekt en gang, så er det flere barn som kommer til å gjøre det i løpet av en uke, og det blir veldig mange vonde kommentarer til sammen. Gruppechatter kan være et spesielt problem, hvor det lett kan oppstå fæle kommentarer og trakasseringer.

 

Og det er for enkelt å si, «Hvorfor ikke bare slutte å la barna være på sosiale medier? De trenger ikke å lese det som står der!»

Men faktum er at mange unge mennesker kommuniserer på Internett i dag, hvilket i og for seg leder til at de har vanskelig for å prate med hverandre ansikt til ansikt.

Ved flere tilfeller fjernet vi alle sosiale medier fra Felix, siden det forårsaket så mye vansker for sønnen vår. Men det isolerte ham bare mer, og han følte at det var en straff i stedet for trøst.

Se bare på barna deres sin Twitter, Instagram, Snapchat, Googlechat og Facebook.

Hjelp dem med å forstå at om de skriver eller publiserer noe som de ikke vil at foreldrene deres skal lese, så burde de nok ikke skrive det heller. Hjelp dem gjerne med å tenke før de legger ut noe.

Hva ser barna deres på på mobilene sine når de er alene på rommet? Vold og porno er veldig lett tilgjengelig i dag, og det gir barna en feil oppfatning av verden.

Vi har et felles ansvar for å forhindre at flere liv går tapt, kun på grunn av mobbing og trakassering.

Du har nok merket at jeg har gjentatt et ord ganske ofte i denne teksten. Jeg vil ikke be om unnskyldning for det. Ordet er vennlighet. Jeg leste dette i sønnen vår sin begravelse.

Vær alltid snill, for man vet aldri hva som finnes i noens hjerter eller tanker.

Livene våre kommer aldri til å bli de samme etter tapet av vår fantastiske sønn. Så vær så snill, la det ikke skje med noen andre familier.

 

 

tog6

Det er for sent for Felix nå, men forhåpentligvis kan Lucys ord redde mange andre mennesker, og gjøre en forskjell.

Gjerne del denne videre med vennene dine på Facebook! Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.


 

 





Kommentarer

kommentarer