Pappaen fant sin datter naken på sofaen med en fremmed. Det han gjør da er det BESTE noensinne!

34863

For alle fedre er dette en av de vanskeligste situasjonene de kan oppleve: Han ser ikke sin elskede datter alene på sofaen, men sammen med en guttevenn! I denne situasjonen må man være i stand til å takle det på en ordentlig måte. Denne faren beskriver sin opplevelse og legger det ut på Internett, på nettsiden Reddit. Ordene hans er gull!

datter

«En morgen gikk jeg ned og så akkurat dette – min 17 år gamle datter liggende på sofaen ved siden av  en gutt som sov. Det så ut som det hadde vært en «hardtarbeidende» natt. Stille lagde jeg frokost, og gikk opp igjen for å fortelle kona mi, sønnen min, og min andre datter (den yngste), om at de måtte være stille fordi noen fortsatt lå og sov.

Spisebordet vårt er i den andre siden av rommet, omtrent 6 meter fra sofaen, og rett foran den. Vi alle satt oss ned rundt bordet, og jeg ropte «UNGE MANN!» – aldri i mitt liv har jeg sett noen våkne og bevege seg fra horisontal stilling til vertikal stilling så fort. «Frokosten er klar,» sa jeg med en passiv aggressiv tone. Jeg trakk ut stolen ved siden av meg og sa, «Sitt!» Familien min var veldig stille. De satt bare og kikket ned på tallerknene sine, uten å blunke en gang.

Det må ha vært de lengste 6 meterne for en klin naken, ung mann å gå. Etter at han hadde tatt på seg klærne, som lå rett ved spisebordet, satt han seg ned. Sønnen min på 2 meter klappet ham på skuldra, så ham i øynene, sukket, og ristet på hodet. Nå hadde den unge mannen blitt veldig nervøs, man kunne nesten lukte det. Jeg sa, «Min venn, jeg skal stille deg et spørsmål. Svaret er veldig viktig… for deg.» På dette tidspunktet svettet han.

«Liker du katter?» Spurte jeg.

Han var en veldig fin og vennlig ung mann. Tydelig uutdannet, men ikke dum. Det var noe rart ved ham. Datteren min hadde forsikret meg om at han var en snill og grei gutt. Hun hadde kjent ham i omtrent en måned. Han kom på besøk hver dag etter den morgenen, men lå aldri over igjen da.

Hver morgen kom han for å plukke opp datteren min med motorsykkelen sin, kjørte henne hjem etter skolen, og sørget for at hun gjorde leksene sine. Han så etter henne mens hun var syk og han var på jobb. Han brukte tid og innsats. Han hadde tålmodigheten til en engel mens hun var i dårlig humør.

 

[adsense2]

 

 

Han sa at han ikke hadde noe familie, utdanning eller fast jobb. Hun elsker ham uansett. Han elsker henne. Hvem er jeg til å hindre henne fra å lære av egne feil?

Etter dette hadde holdt på i rundt 8 måneder, kom sønnen min bort til meg. Han hadde spurt rundt etter denne unge mannen. Og det viste seg at han var hjemløs. Hans misbrukende far hadde tatt livet sitt. Moren hans, var rusmisbruker, og hadde også tatt livet sitt etter faren gjorde det. De bodde i en trailerpark. Han var 15 år på den tiden, og overlevde 3 år på gata – sov i parker, hos Frelsesarmeen, hos «venner», og andre billige hoteller.

Han hadde en konstruktiv jobb. Og der var jeg. Jeg kjente en ung mann, 18 eller 19 år gammel, som var høflig, han smilte, brydde seg, hjalp til. Man trengte ikke å spørre, han gjorde dattera mi glad. Dette er en ung mann som aldri fikk sjansen til å være et barn.

Noen ganger når han ikke kommer på grunn av jobben, savner vi ham. De er ikke venner, men sønnen min kommer også overens med ham. Den yngste datteren min stoler på ham, og kona mi sitt morsinstinkt ser ut til å ha blitt forsterket. Og meg? Jeg bekymrer meg for ham og vil at han skal ha det bra.

Jeg fortalte kona mi og den yngste dattera mi hva jeg hadde lært av ham. De gråt, og jeg synes det var vanskelig å fortelle det. Jeg var skuffet over den eldste dattera mi. Hun visste alt. Hun kunne ha fortalt oss det. Hun elsker ham, og lar ham dra hver natt til… hvor?

Neste dag ga jeg ham nøkkelen til huset. Jeg sa til ham at jeg forventet at han var hjemme hver kveld. Hjem. De neste ukene fikset vi gjesterommet vårt og tok ham med på shopping for å kjøpe inn møbler. Han var veldig flink til å fikse ting. Han ville bli sin egen sjef, og likte å bygge ting. Vi så til at han fikk en utdanning som gjorde at han kunne gjøre akkurat det.

Dette var i 2000. Nå, 16 år senere, har han og datteren min en super business. De ga oss tre nydelige barnebarn. For to år siden fikk de tvillinger, en gutt og ei jente.»

Det handler ikke om å overleve stormen. Det handler om å lære hvordan man danser i regnet! Hvis han hadde satt denne unge mannen på dør, hadde ikke familien opplevd denne gleden.

Gjerne del denne historien med vennene dine på Facebook!