For 20 år siden gikk Annica, 36 på skole. Klassekameratene hennes har kanskje positive minner om den tiden, men Annica har bare dårlige minner fordi hun hele tiden ble mobbet.
Så denne våren når Annica fikk en invitasjon til en gjenforening med den gamle klassen, var hun overrasket over at hun var invitert i det hele tatt. Det var først etter sjokket la seg at hun bestemte seg for å skrive en beskjed til sine tidligere klassekamerater som mobbet henne.
Da Annica gikk i åttende klasse for 20 år siden, ble hun mobbet.
«For meg var skolen en tid som brøt meg ned til det så vidt var noe igjen av meg. Ensomheten og håpløsheten jeg følte var konstant og det var dessverre noe jeg måtte forholde meg til hver eneste dag», sa Annica.
Når Annica startet i niende klasse, byttet hun klasse, noe som hjalp endel. Men hun hadde fortsatt dårlig syn på seg selv.
Da hun denne våren fikk en Facebook-invitasjon til en gjenforening med sine tidligere klassekamerater visste hun at det ville si hennes tidligere mobbere også var inviterte. Annica sa hun følte seg komfortabel da hun leste invitasjonen. Etter en stund med tenking bestemte hun seg for å skrive en beskjed til de som mobbet henne i en post på Facebook-arrangementet sin side.
Annonse:
Glad i å strikke? Da kommer du til å ELSKE denne nettbutikken for garn!
Her er hele posten hennes:
«Kjære klasse 9C. Takk for at dere inviterte meg til deres 20års jubileum.
Det er vanskelig å tro at det er så lenge siden vi ble ferdige på skolen. Noen ganger føles det ut som det var igår. Hvor morsomt er det ikke at du kan se tilbake til den tiden med så gode minner! For meg var det en av de mørkeste tidene i livet mitt. Dere husker kanskje at jeg skiftet klasse i åttende. Jeg gjorde dette for å unngå den plutselig stillheten som oppstod da jeg kom gående ned gangene på skolen, den hånlige latteren jeg hørte bak ryggen min og de kalde blikkene jeg fikk i klasserommet. Det at noen av dere i klassen gikk inn for å mobbe meg er et faktum.
Det morsomme med mobbing er at det aldri helt forsvinner. Selv etter 20 år kan jeg fortsatt høre de små stemmene i hodet som forteller meg at jeg er ubrukelig, selv om jeg vet at det ikke er sant. Uansett er jeg sikker på at dere er gode personer idag. Noen av dere har kanskje barn. Isåfall håper jeg at de ikke våkner med en klump i magen hver morgen før de går til skolen. Ingen fortjener det.
PS: Istedet for å bruke pengene på reisen til gjenforeningen, har jeg donert 250$ til Friends (en anti-mobbeorganisasjon). »
Siden Annica sin post ble delt på siden til Friends sin Facebook-side for ett par dager siden, har mer enn 5000 folk delt det og 45,000 har likt innlegget.
Annica sier det var skummelt å skrive til mobberne, men at det føltes godt å fortelle dem hva hun gikk igjennom på skolen.
Etter innlegget hun skrev har Annica blitt kontaktet av noen av sine gamle klassekamerater. Hun setter pris på at de tar kontakt med henne, men hadde likt det bedre om de innrømte hvor ekle de var mot henne på skolen. For til og med nå idag føler Annica seg dårlig fordi mobberne gikk løs på henne for 20 år siden.
Jeg synes det er ekstremt modig og tøft at Annica skrev denne posten. Jeg håper den kan hjelpe mennesker i samme situasjon og inspirere. Sammen må vi stoppe mobbing!
DEL denne posten for å hedre Annica sitt mot og la andre vite at vi må stoppe mobbing, en gang for alle!