Sekretæren inviterte med seg sin gifte sjef hjem. Det som skjer? Jeg ler så tårene triller!

2906

Dette er en sann historie. Forrige uke var min førtiårsdag og jeg følte virkelig ikke for å våkne den morgenen. Jeg klarte til slutt å ta meg sammen, dra meg ut av sengen og gå ned på kjøkkenet for å spise frokost. Jeg håpet på at konen min skulle møte meg med en hyggelig «Gratulerer med dagen!», og kanskje også ha en liten bursdagsgave på lur til meg. Men det visste seg at hun så vidt ofret et god morgen til meg  og hun gratulerte meg ikke. Vel, sånn er ekteskap, tenkte jeg. Men ungene… de kommer til å huske det!

Ungene mine kom trampende ned trappene til frokosten etterhvert. De spiste frokost sin, men sa ikke ett ord til meg. Så da jeg til slutt fikk meg ut av huset og var klar til å dra på jobb, følte jeg meg ganske skuffet og lei meg.

Da jeg gikk mot kontoret mitt, kom den 25 år gamle sekretæren min Johanne og sa, «God morgen, sjef! Og forresten, gratulerer med dagen!».

Jeg følte meg litt bedre nå som ihvertfall en person husket det. Jeg jobbet meg gjennom videre av dagen veldig nedfor og trist fram til klokken var rundt 13, da Johanne kom å banket på døren min og sa, «Vet du hva, det er en så nydelig dag ute og det er bursdagen din, hvorfor drar vi ikke ut sammen å spiser lunsj, bare du og jeg?».

Jeg sa det var det beste jeg hadde hørt hele dagen og sa jeg helt klart var med.

[adsense2]

Vi gikk til lunsj, men ikke der vi vanligvis bruker å spise lunsj. Istedet tok hun meg til en stille liten cafe, med et privat bord. Vi hadde noen drinker og koste oss veldig med måltidet. På vei tilbake til kontoret sa Johanne «Det er slik herlig dag idag, vi må da ikke dra rett tilbake til kontoret med en gang, må vi?» Jeg svarte med at, selvsagt ikke, men hva hadde du i planene? Hun sa, «La oss gå til leiligheten min, den ligger rett rundt hjørnet».

Etter vi kom fram til leiligheten hennes snudde Johanne seg mot meg og sa «Sjef, om det ikke er til bry, kommer jeg til å gå inn på soverommet noen minutter. Jeg blir snart tilbake». «Ok», svarte jeg henne nervøst. Hun gikk inn på soverommet og etter noen minutter kom hun tilbake med en svær bursdagskake…

Etterfulgt av konen min, barna mine og mange av mine venner og kolleger, mens de alle sang «Gratulerer med dagen».

Og jeg bare satt der… På sofaen… Naken.

 

Fikk du deg en god latter? DEL den med vennene dine!