Jeg står i køen på Rema 1000 for å betale. Snobben foran meg er i 40-årene, og er pent kledd i dress og slips. Kunden foran ham ser ut som en mor med barnet sitt. Jeg har fri idag, og har på behagelige klær; slitte olabukser og en gammel T-skjorte, og håret står til alle kanter.
Snobben: «Kvinne, kan du forte deg litt! Det er noen her som er viktige og har jobber å gå til!»
(Mammaen fomler med pengene sine. I handlevognen har hun enkle matvarer og en bursdagskake til barnet sitt. Hun mumler noe om at hun ikke har nok penger, og bestemmer seg for å la kaken ligge igjen.)
Snobben: «Ikke kast bort tiden til alle andre hvis du ikke engang kan betale for deg! Eller kanskje du trenger mer penger fra NAV som kommer fra mine skattepenger?!»
(Nå føler jeg at jeg må avbryte mannen.)
Jeg: «Hei du, det holder nå!»
Snobben: «Hvem tror du at du er? Du skal vite at jeg er leder i et stort rederi, og ingen snakker sånn til meg.»
[adsense2]
