Kvinnen gir den beste forklaringen noensinne, om hva det å være mamma er. Dette er perfekt!

249

Dette er for alle mødre som har…

Sittet oppe hele natten med syke småbarn i armene sine, tørket opp spy iblandet all mulig barnemat. «Det går fint vennen, mamma er her.»
Som har gått rundt huset hele natten med sine barn når de ikke slutter å gråte.

For alle mødre som har kjørt barna til skolen, til treninger, som har laget kaker, og sydd kostymer. Og for alle de mødrene som ikke har rukket alt dette, for de må jobbe hele tiden for å betale regningene.

Dette er for alle mammaer som har født barn de aldri kommer til å få se. Og mødre som adopterer disse barna, og gir dem all sin kjærlighet.
Dette er for alle mødre som har stått og fryst på sidelinjen på fotballkamper, istedenfor å se på fra bilene sine, slik at når barna spør: «Så du meg, mamma?», kan de svare «Klart jeg gjorde, jeg ville ikke gått glipp av det for noe som helst», og mene det.

Dette er for alle mammaer som har satt seg ned med sine barn, og forklart dem hvordan barn blir skapt. Og for alle mammaer som ville gjøre det, men ikke kunne.
For alle mødre der ute som leser samme godnatt-historien to ganger per kveld, i et helt år. «Bare en gang til, mamma?»
Dette er for alle mødre som har lært sine barn å knyte skoene før de begynte på skolen. Og for alle mødrene som bruker borrelås istedenfor.
Dette er for alle mødre som lærte sine sønner å lage mat og sy, og deres døtre å være modige og sterke.

Dette er for alle mødre som snur seg automatisk når en liten stemme sier «mamma?» i en folkemengde, selv om de vet at deres egne barn er hjemme.
Dette er for alle de mammaene som sendte sine barn til skolen med mageknip, og forsikret dem om at det ville bli bra når de kom dit, og så motta en samtale fra skolen en time senere om å hente dem med en gang igjen.
For alle mammaer som biter leppene til blods når 14-åringen deres farger håret grønt.

Hva innebærer det å være en god mor? Er det tålmodighet? Medlidenhet? Brede hofter? Kunsten å kunne passe barn, lage mat og sy i en skjorteknapp… samtidlig? Eller er det hjertet? Er det smerten du kjenner når du ser din sønn eller datter forsvinne ned gaten, på vei til skolen for første gang?

For alle mammaene til ofrene for skoleskytinger. For mødrene til de overlevende, og for alle de mødrene som satt foran tv-en i skrekk.
Dette er for alle mødre som tårøyde har lagt blomster på sine barns graver, barn som har gått bort i ulykker, sykdom, eller det som er vanskeligst å forstå, selvmord.

Dette er for alle unge mødre som kjemper med bleieskift og søvnmangel. Og eldre mødre, som har lært seg, og fortsatt lærer seg å slippe taket. For arbeidende mødre, alenemødre og gifte mødre. Bestemødre, som med sin visdom og kjærlighet inspirerer sine voksne barn og sine barnebarn. For mødre med penger, og mødre uten penger.

Dette er til dere alle sammen. Så hold ut!

DEL gjerne denne artikkelen med andre mødre og venner på Facebook: